RuFr's Blog

Image via Wikipedia

Lett å huske – vanskelig å gjette

Foto: parmiter CC by-nc-nd

Hovedregelen er at passordet ditt skal være lett å huske for deg og vanskelig å gjette for andre. Det er viktig at du ikke bruker vanlige ord eller navn som forekommer i ordlister. Da vil automatiske dataprogrammer i så fall kunne søke seg frem til passordet ditt i løpet av kort tid. Derfor bør passordet bestå av en kombinasjon av tall og bokstaver. Du øker passordets sikkerhet betydelig ved også å benytte spesialtegn.

Håndteringen av passord kan virke som et svare strev, men det finnes en enkel måte opprette og administrere sterke passord på:

Først velger du et masterpassord som du er i stand til å huske. Deretter kan du tilpasse dette passordet til de forskjellige nettsidene. Et sterkt passord kan for eksempel være noe sånt som “M2shhS&B”, som er et akronym for “Mine 2 søte hunder heter Sandy og Bob”. Hvis du alltid begynner med dette passordet og f eks legger til forbokstaven til websiden du er på, vil du ha opprettet et unikt og sterkt passord som du også lett vil kunne huske.

Opprette sterke passord

Følg disse trinnene for å opprette sterke passord:

• Ikke bruk personlig informasjon
  Det anbefales på det sterkeste å utelate ord som er forbundet med ditt navn eller navnene til familiemedlemmer eller kjæledyr fra passordene. Bruk heller ikke lett gjenkjennelige sifre – som din adresse, ditt telefonnummer eller fødselsdagen din.
• Ikke bruk vanlige ord
  Verktøy for knekking av passord er svært effektive når det gjelder å hjelpe angripere å gjette ditt passord. Disse programmene kan behandle alle ord i ordboken samt bokstav- og tallkombinasjoner, helt til de finner et treff. Ikke bruk ord fra ordboken, egennavn eller navn.
• Bruk en blanding av tall og bokstaver
  Ved å kombinere store og små bokstaver, tall og spesialtegn som “&” og “$” gjør du passordet langt mer kompleks, noe som reduserer faren for at noen kan hacke seg inn i systemet ditt.
• Opprett lengre passord
  Det anbefales generelt å opprette passord som inneholder minst åtte tegn. Sannsynlighetsberegninger viser at lengre passord er vanskeligere å knekke.

The Password Meter og Microsoft lar deg teste hvor sterkt passordet ditt er. Her vil du sannsynligvis få deg noen overaskelser…

Programmer for å administrere passord

Ifølge Lifehacker.com finnes det flere gratis programmer og tjenester som hjelper deg med å holde orden på alle passordene. KeePass er et av de mest populære programmene som holder orden på passord. KeePass er gratis, laget på åpen kildekode og fungerer på både Windows, Linux, OSX og mobile enheter.

Clipperz er et annet, som i motsetning til de fleste andre tjenester er webbasert. Det betyr at du kan nå den fra hvor som helst, uavhengig av en spesiell datamaskin. Det høres kanskje litt skummelt ut å lagre alle passordene sine på ett sted – og i tillegg på nett. Men Clipperz bruker en krypteringsmetode som gjør at ikke engang Clipperz vet hva den lagrer, ifølge Lifehacker.

OSX Keychain er standard på operativsystemet til Mac-maskiner, som bruker innloggingen på maskinen som master-passord til passordtjenesten. KeyWallet fungerer på maskiner som bruker Windows. Det lille programmet helper deg hver gang du trenger å skrive inn et passord og er uavhengig av nettleseren.

Sterke passord er bare en liten del av beskyttelseskabalen. Et trygt online-miljø inneholder også brannmur og oppdaterte sikkerhetsprodukter som bidrar til å holde hackere utestengt og beskytte din identitet på Internett.

Nettvettregler for passord

1. Et passord er personlig og må ikke overlates til andre.
2. Det bør bestå av minst åtte tegn.
3. Det bør helst bestå av en kombinasjon av små og store bokstaver, tall og spesialtegn.
4. Det bør ikke være det samme som eller deler av brukernavnet.
5. Det bør ikke være knyttet til personlig informasjon.
6. Det bør ikke være tegnkombinasjon eller ord som finnes i ordbøker.
7. Det bør ikke være et ord som er skrevet baklengs.
8. Det bør byttes hver tredje måned og ikke være likt tidligere passord.
9. Det bør ikke skrives ned.
10. Det bør ikke inneholde æ, ø eller å.

(Kilde: Nettvett.no)

Related articles by Zemanta

• Yubico USB Key Provides Extra Login Protection [Security] (ghacks.net)
• How Do I Automatically Shut Down My Computer at a Certain Time? (lifehacker.com)

This content is published under the Attribution-Noncommercial-Share Alike 3.0 Unported license.

Forskerne Dag Wiese Schartum og Tommy Tranvik Foto: Forskning.no

I disse dager kartlegger og beskriver to forskere konkrete personvernspørsmål som aktører i skolesektoren opplever som problematiske eller utfordrende.

Arbeidet utføres av Tommy Tranvik og Dag Wiese Schartum ved Avdeling for forvaltningsinformatikk ved Universitetet i Oslo.

Nettstedet Personvernskolen.no (PVS) er en viktig del av prosjektet og er en nyopprettet, gratis rettsinformasjonstjeneste på nett.

Målet med PVS er todelt:

1. For det første å etablere en solid kunnskapsbasis om personvernutfordringer i grunnopplæringen (grunnskolen og videregående opplæring).
2. For det andre å utarbeide og presentere konkrete råd og forslag til hvordan utfordringene kan løses innenfor rammen av dagens personvernlovgivning.Prosjektet tar derfor utgangspunkt i følgende problemstillinger:

• Hvordan tolkes og praktiseres personopplysningsloven og forskriften av aktørene i skolesektoren?
• Hvilke konkrete personvernspørsmål opplever skolemyndigheter, skoleeier, skoleledelse, lærere, elever og foresatte at de trenger å få svar på?
• Hvordan kan personvernutfordringene i skolesektoren løses på en rettslig forsvarlig måte?

Personvernskolen (PVS) er et samarbeidsprosjekt mellom SERI (ved Avdeling for Forvaltningsinformatikk) og UNINETT ABC. Prosjektet starter i januar 2009 og avsluttes i januar 2011.

[Les mer her...]

This content is published under the Attribution-Noncommercial-Share Alike 3.0 Unported license.

Image via Wikipedia

Forskere er bekymret for at person- og forbrukervernet vårt svekkes gjennom økt bruk av Facebook, Twitter og andre sosiale medier.

På oppdrag fra Forbrukerrådet har Petter Bae Brandtzæg og Marika Lüders ved SINTEF skaffet kunnskap om utfordringene som nye medietjenester stiller oss ovenfor.

Forskerne har foretatt spørreundersøkelse av norske nettbrukere, analysert medietrender, intervjuet Facebookbrukere og gått gjennom brukervilkår på sentrale nettsteder.

I rapportens sammendrag skriver forskerne Brandtzæg og Lüders:

I løpet av kort tid har nye sosiale medier endret både på teknologiske muligheter og kommunikasjonsmønstre oss imellom. Dette har igjen forandret betingelsene for person- og forbrukervern. Brukerne er blitt innholdsprodusenter og frigir stadig flere opplysninger om seg selv, og for mange flyttes privatlivet i økende grad ut på Internett. Personopplysninger har med ett blitt ”handelsvare”.

SINTEF har ved hjelp av en spørreundersøkelse og gjennom intervjuer både med utviklere og brukere skaffet kunnskap om befolkningens erfaringer og holdninger til person- og forbrukervern i sosiale medier. Resultatene viser at 67% av nettbrukerne er bekymret for konsekvensene av å dele personlig informasjon på Internett. I tillegg viser studien at nettbrukere flest har en begrenset innsikt i hvordan sosiale medier fungerer. Utviklere av sosiale medier tror på sin side at personvernet reguleres av brukermakten, siden tjenestene er avhengig av brukernes tillit, og mener slik at forbrukervernet ikke er nevneverdig svekket. Rapporten belyser videre at 66 % av nettbrukerne i Norge er brukere av nettsamfunn, og 35 % er daglige brukere av Facebook.

Èn konklusjon er at bruk av Facebook gir et relativt dårlig personvern. Både kjennetegn ved selve tjenesten, designet, brukernes kompetanse og manglende bevissthet i forhold til forbruker- og personvern, understreker dette. 36 % av nettsamfunnsbrukerne rapporterer det som utrygt å dele personlig innhold med andre i det nettsamfunnet de bruker oftest. Vi finner også at brukerne ikke forstår brukervilkårene for gratistjenester som Facebook. Flere kvinner enn menn bruker Facebook, de bruker det oftere og de har andre og mer ”private” brukerpreferanser enn menn, og kan slik sett være mer sårbare enn menn.

Et annet funn er at majoriteten av brukeren (63%) ikke ønsker skreddersydd, målrettet reklame, noe utviklerne av disse tjenesten tror at de ønsker. Dette funnet korresponderer med en tilsvarende studie nylig utført i USA.

[Les hele rapporten her...]

Related articles by Zemanta

• Facebook Hacked for Real This Time (cloudave.com)
• How Do Facebook Advertisers Know You Might Want to Cruise Gay Dudes? (queerty.com)
• A Third Sure Thing In Life: Death, Taxes and Facebook Page Admin Rights (mizzinformation.com)
• Facebook To Increase Enforcement Of Anti-Scam Rules (techcrunch.com)
• Got Dirty Facebook Pictures? A New App From Wisk Can Clean Those Up. (insidefacebook.com)
• Internet Not Linked To Social Isolation (joedawsons.com)

This content is published under the Attribution-Noncommercial-Share Alike 3.0 Unported license.

Monolithic corner
Originally uploaded by D’Arcy Norman

I forkant av det internasjonale toppmøtet i København i desember avholder FNs arbeidsgruppe for Kyoto-protokollen i neste uke (45) en internasjonal konferanse om klimaendringer.

Den internasjonale teleunionen ITU har signalisert at de vil legge fram krav om at informasjons- og kommunikasjonsteknologi framheves som kritisk viktige for å løse utfordringer knyttet til klimaendringer. ITU mener IKT er nøkkelen til å redusere klimautslipp, noe utkastet til København-avtale overser helt.

ITU peker på rapporten Smart 2020 fra klimagruppen til GeSI (Global e-Sustainability Initiativ), et globalt initiativ for bærekraftig IKT, som viser hvordan effektiv bruk av IKT kan redusere globale klimautslipp med 15 prosent i 2020. Denne reduksjonen tilsvarer fem ganger de samlede utslippene fra hele IKT-sektoren.

GeSI – der ITU er bidragsyter – anslår at de reduserte utslippene samtidig vil redusere de globale energikostnadene med over 500 milliarder euro.

Dette begrunnes bl a med følgende:

• IKT leder an i en grønn revolusjon med elementer som intelligente strømnett, energieffektive datasentraler, fjernarbeid, intelligent biler, intelligente bygg og energieffektive arbeidsmiljøer
• Den nye ITU-standardiserte mobilladeren halverer strømforbruket under tomgang, avskaffer 51 000 tonn overflødige ladere, og kutter klimagassutslipp med 13,6 millioner tonn i året.
• Utredninger viser at 20 prosent kutt i forretningsreiser i EUs medlemsland, for eksempel gjennom videokonferanser, kan gi 22 millioner tonn i reduserte CO2-utslipp.
• Fjernarbeid kan redusere CO2-utslipp med mellom ett og tre tonn per år per fjernarbeider.
• «Dematerialisering» – å erstatte fysiske varer som DVD-er og papiraviser med digitale filer – gir betydelig miljøgevinst i produksjon og transport. ITU har selv gått over til digital distribusjon av saksdokumenter, og redusert de relaterte klimautslippene med mer enn 98 prosent.
• IT-baserte systemer med RFID, GPS og liknende kan gjøre kollektiv transport kjappere og mer bekvemt.
• IKT er nøkkelen til effektive overvåking og varsling i land som er mest utsatt for klimaendringer
• Overgang til digital tv og digital radio reduserer energiforbruket til kringkastingsantenner med nesten 90 prosent.
• Den kraftige utbyggingen av mobilnettet og økningen av mobilbruken verden over medfører ingen økning i relaterte utslipp, på grunn av bedre teknologi i både telefoner og annet utstyr.

Kilde: Digi.no

This content is published under the Attribution-Noncommercial-Share Alike 3.0 Unported license.

Image via Wikipedia

The internet at 40: how Arpanet laid the foundations

Forty years ago, a simple message was sent between two Californian research labs and a net was born

The internet at 40: full coverage

via The internet at 40: how Arpanet laid the foundations | Technology | guardian.co.uk.

[Les også NRKbeta...]

Related articles by Zemanta

• Happy Birthday, Internet! Let’s Celebrate Your History, You Old Gal [Internet] (gizmodo.com)
• The Internet Turns 40, For a Second Time (news.slashdot.org)
• Blog – Will ARPA-E Succeed? (technologyreview.com)
• 40 years ago: And Lo, the net was born (geeksaresexy.net)
• Internet pops champagne on (second) 40th birthday (theregister.co.uk)
• Happy Birthday Internet (techie-buzz.com)
• The internet’s 40th birthday: anniversary of Arpanet (telegraph.co.uk)
• Is Today the Internet’s 40th Birthday? (abcnews.go.com)

This content is published under the Attribution-Noncommercial-Share Alike 3.0 Unported license.

Image via Wikipedia

Creative Commons (CC) er en lisensieringsform som gir opphavshavere muligheten til å si «some rights reserved» i steden for «all rights reserved».

Lisensene er et forsøk på å finne en god mellomting mellom dagens til tider rigide åndsverkregler og noen ekstreme “piraters” holdning om at alt skal være gratis uten noen form for kompensasjon til de kreative skaperne.

EFN (Elektronisk Forpost Norge) skriver bl a på sine side:

• Creative Commons er både en radikal politisk utfordring til dagens copyrightregime, et kulturpolitisk bevaringsprosjekt og et frivillig kollektivt samarbeidsprosjekt for å skape nye, frie lett-tilgjengelige verk i de digitale rom, og tilbyr dermed en svært spennende mulighet for å bevare kulturarven som allemannseie. Jurist Glenn Otis Brown – leder for Creative Commons – har understreket at den røde tråd i CC’s arbeid er frivillig bruk av instrumenter og mekanismer for eiendom og kontrakt til å skape allment tilgjengelige fellesgoder. Slik forenes det individualistiske og det kollektive gjennom å bruke libertarianske redskaper til kommunitarianske formål. En frivillig prosess som øker friheten og informasjonstilgangen for alle.
• Alle skapende mennesker som ønsker å gjøre sine verk tilgjengelige for et bredt publikum bør undersøke om det finnes en CC-lisens som passer for dem. Kunder, eksemplareiere, brukere og forbrukere vil finne at CC-lisensene respekterer og ivaretar deres tradisjonelle eiendoms- og bruksrettigheter til eksemplarer av verk de har kjøpt eller fått. Bibliotekarer, arkivarer, forskere, lærere og konservatorer vil finne at CC-lisenser letter deres arbeid med bevaring, spredning og tilgjengeliggjøring av informasjon og kunnskap og kan være et viktig instrument for informasjonsbevaring, kulturformidling og folkeopplysning.

I denne videoen forteller Gisle Hannemyr om bakgrunnen for Creative Commons, koblingen til fri programvare, hvordan man skal sitere et CC-lisensiert verk og hva som kreves for å bruke verk som er lisensiert med non-commercial-klausulen (ikke-kommersiell).

Les mer om Creative Commons på creativecommons.no og på FriProg

This content is published under the Attribution-Noncommercial-Share Alike 3.0 Unported license.

Image via Wikipedia

NRK Beta (by Øyvind Solstad • October 14, 2009):

Nesten all ny teknologi har blitt spådd til å være døden for de som lager innhold:  Grammofonen, kopimaskiner, videospillere, platespillere, mp3-spillere, internett og fildeling.

Nate Anderson i Ars Technica har derfor samlet sitater som har kommet fra rettighetshavere de siste 100 årene.

via 100 år med kunsterisk undergang.

This content is published under the Attribution-Noncommercial-Share Alike 3.0 Unported license.

I Regjeringens utkast til statsbudsjett for 2010 er det satt av 31 millioner kroner til Datatilsynet, tre millioner kroner mer enn i budsjettet for 2009. Hvis dette går gjennom, vil det innebære at Datatilsynet er styrket med over 40 prosent siden 2005.

I tillegg til det varige budsjettløftet loves Datatilsynet ytterligere midler til tre enkeltprosjekter. Siden 2005 er det til sammen bevilget 8,2 millioner kroner til ulike enkeltprosjekter.

Grafikk: Du bestemmer

Prosjektene som tildeles midler i 2010 tar for seg personvern i skolen, personvern og informasjonssikkerhet i norske virksomheter, samt etablering av en veiledningstjeneste for å bistå folk som opplever at personvernet deres krenkes på Internett.

via Røys gir Datatilsynet et varig løft – digi.no : Juss & samfunn.

This content is published under the Attribution-Noncommercial-Share Alike 3.0 Unported license.

Grafikk: Regjeringen

Regjeringen legger 13. oktober frem forslaget til statsbudsjett for 2010. I den forbindelse vil forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland og kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell presentere hovedprioriteringer for sine fagområder for 2010.

Fremleggelse av statsbudsjettet 2010 – regjeringen.no.

This content is published under the Attribution-Noncommercial-Share Alike 3.0 Unported license.

Image via Wikipedia

For de av dere som ikke har hørt om/husker Usenet, så er dette en av de første kommunikasjonskanalene vi hadde på Internet.
Hva det var og hvordan det fungerte?

Les mer her…

Børster støv av Usenet – digi.no : Personlig teknologi.

This content is published under the Attribution-Noncommercial-Share Alike 3.0 Unported license.