apr 092010
 

09.04.10: Kristenn Einarsson i Dagbladet:Kristenn Einarsson

Den omfattende medieinteressen viser at det var riktig at Store norske leksikon ikke ble avviklet uten videre.

Kulturministeren har invitert Kunnskapsforlaget og forsknings- og høyereutdanningsministeren til et møte mandag 12.4. Senere samme dag er det møte med Fritt Ord og Sparebankstiftelsen om ny stiftelse for nasjonalleksikonet.

Det avgjørende spørsmålet er om regjeringen mener at det offentlige bør ha en rolle i få videreført denne nasjonale kunnskapsbasen. Deretter kan man drøfte hvordan et slikt engasjement kan realiseres. Saken kompliseres av at et nasjonalleksikon faller inn under minst to departementer og tre statsråder.

Med et nasjonalleksikon som er koplet fra det kommersielle markedet bør følgende vektlegges – og som begrunner regjeringens involvering:

  • Formidlingskanal for norske fagmiljøer ved høgskoler og universiteter, og norske fagforfattere generelt
  • Hjelpemiddel i skoleverket
  • Dokumentasjon av norsk fagspråk og norsk språk generelt
  • Portal og autoritetsregister for biblioteksektoren

Det første punktet gjelder statsråden for forskning- og høyere utdanning, Tora Aasland, det andre kunnskapsminister Kristin Halvorsen og de to siste kulturminister Anniken Huitfeldt.

Det historiske, politiske grunnlaget for at regjeringen bør finne en løsning synes opplagt. Stoltenberg 1-regjeringen utlyste i juni 2001 en anbudskonkurranse om en nasjonal kunnskapsbase med gratis tilgang for alle. Anbudene var vurdert og alt var klart for en avgjørelse da den borgerlige regjeringen, som overtok etter stortingsvalget, valgte å stoppe gjennomføringen. Arbeiderpartiets stortingsgruppe var med i november 2001 på å fremme et dok 8-forslag mot avviklingen av anbudskonkurransen. «Forslagsstillerne er av den oppfatning av vi trenger en nasjonal kunnskapsbase for å sikre vår felles kunnskaps- og kulturarv. Dette handler om å ta vare på vår felles nasjonale hukommelse. Uten et offentlig engasjement risikerer vi at kunnskapsbaser forringes fordi de ikke vedlikeholdes.» Senterpartiet hadde et landsmøtevedtak våren 2001 hvor det het: «I denne samanheng bør Staten ta særleg ansvar for vidareføring av store leksikon- og ordbok-prosjekt. Staten bør derfor ta initiativ for å sikre at Kunnskapsforlaget sitt Store Norske Leksikon med tilhøyrande kunnskapsdatabase kan drivast vidare på forsvarleg økonomisk grunnlag.» SVs stortingsgruppe har nå gitt klare signaler om at man bør engasjere seg og Høyre mener at situasjonen nå er en annen enn i 2001, og gir sin tilslutning til et offentlige engasjement.

Hvordan kommer vi videre?

Det store engasjementet rundt leksikonsaken har gitt mange interessante og gode innspill. Forslag til forbedringsmuligheter i en videreutvikling av nettstedet, aktører som kan innta ulike roller som initiativene fra universitetsmiljøene og det raske vedtaket fra Fritt ord og Sparebankstiftelsen om å gi prosjektmidler for videre drift av nettstedet. Det har vært kommentarer og lederartikler i de fleste av landets ledende aviser.

Kulturministeren har argumentert på ulikt vis for hvorfor man ikke vil delta. Den første argumentasjonen ble kommentert i mange aviser, jeg går ikke inn i den diskusjonen. I Anniken Huitfeldts innlegg i Morgenbladet 26.3 er nå en motforestilling at man ikke kan gi «ensidig statstøtte til en aktør». Men situasjonen er den at Kunnskapsforlaget overfører leksikonets innhold og bruksrettigheter til en uavhengig stiftelse. Det er denne stiftelsen som vil være mottaker av statlige tilskudd, ikke en kommersiell aktør. Denne organisasjonsformen finnes på en rekke kulturelle områder i dag. Den sikrer at staten ikke tar et større økonomisk ansvar enn den årlige tildelingen, den sikrer at det ikke er en politisk styring av redigering og utvalg, og den kan innføres uten å være i strid med offentlige anskaffelsesregler eller EØS-avtalen. Andre løsninger kunne også utredes av et hurtigarbeidende utvalg, om ønskelig.

Det som synes klart er at svært mange mener det vil være uheldig kultur- og kunnskapspolitikk om det offentlige ikke bidrar til at Norge også i fremtiden har et nasjonalt leksikon med fagfolk som står ansvarlig for innholdet. Rett før påske tok leder Anders Folkestad i Unio, hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede, kraftig til orde for at det må finnes en løsning hvor de to departementene er involvert. Mandag 12. april er viktig for nasjonalleksikonets videre skjebne.

Publisert med tillatelse fra Kristenn Einarsson

Reblog this post [with Zemanta]
 Posted by at 20:33 on 9. april 2010

  3 Responses to “Behov for en ny fase i leksikonsaken”

  1. Overveldende støtte fra faglige og politiske hold burde forplikte staten til å følge opp. Vi som har skrevet tusenvis av artikler gratis for Wikipedia og SNL føler oss utnyttet og snytt av Kulturministeren.

  2. Jeg har skrevet ganske mange artikler gratis for Wikipedia, og føler meg absolutt ikke utnyttet eller snytt av kulturministeren. Tvert imot synes jeg ministeren har opptrådt ryddig og klokt så langt.

  3. Kristenn Einarsson gir en svært god saksgjennomgang. Avslaget fra Anniken Huitfeldt rammer ikke meg eller andre bidragsytere, men nedleggelse vil ramme brukerne av leksikonet. Karl Olsen har jeg aldri hørt om før og jeg ønsker ikke å bruke tid på ham.

Leave a Reply to Svein Askheim Cancel reply

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

(required)

(required)