IT i utdanningssektoren

 Posted by at 09:32 on 29. september 2009  Add comments
 

I Norge har vi fått på plass ambisiøse planer for IT i skolen. Samtidig mener flertallet av norske politiske partier at kunnskapsindustrien er viktigere for Norge enn den tradisjonelle industrien. Dette skulle borge for storsatsing og ustrakt bruk av IT i alle nivå i utdanningssektoren. Dessverre er vi ikke der enda, det skjer mye bra, men den siste ITU Monitor viser bland annet at IT bruken har gått tilbake – det kan vi ikke leve med dersom vi skal ta mål av oss for å være en ledende kunnskapsnasjon med fokus på kunnskapsnæring som arvtager for oljen.

Det er liten tvil om at IT og digital kompetanse er sentrale byggeklosser i moderniseringen av offentlig sektor og tradisjonell industri. Samtidig er det sentralt å ta med seg at digital kompetanse også er sentralt for bla. å kunne gjennomføre en utdanning, for innovasjonskraften i både IT og andre næringer og for å kunne delta fullverdig i kunnskapssamfunnet som både arbeidstager og innbygger.

Utdanningsløpet må sees under ett. IKT-Norge ser det som helt opplagt at det må legges et felles fundament. IT skal benyttes i alle fag, ikke bare fordi IT-kompetanse er viktig i seg selv, men fordi det bygger viktig kompetanse og tilrettelegger for både læring og utvikling i alle fag. Det er nødvendig å tenke digital kompetanse fra barnehagen til «Seniornett«, og arbeidet med dette må være basert på å se fremover fremfor å dvele ved et evt. ønske om å holde på gamle verktøy og metoder. Når avstanden blir så stor langs aldersaksen, blir det viktig å holde fokus på å legge til rette for «early adopters«, samtidig som det leveres løsninger og tilbud for å trekke hele befolkningen med over i kunnskapssamfunnet. Det er en risiko at interessegrupper setter fremdrift opp mot deres egen sak og de facto ber om at utviklingen skal bremses slik at gruppen de representerer ikke henger for langt etter.

Seniornett har stilt spørsmål ved at statsministeren er på Facebook siden de eldste ikke er der «Samtlige partier ramler over hverandre i iver for å fange velgere på Facebook og Twitter i et land hvor 600000 borgere ikke er på nett!«[1] . Det er liten tvil om at mange eldre trenger hjelp til å øke sin digitale kompetanse, men det skal ikke stå i veien for fokus på digitale verktøy som andre deler av befolkningen benytter. I denne sammenhengen er også interessant å merke seg at selv om mange unge er aktive brukere av spillkonsoller og mobiltelefoner så kan de ha store hull i den digitale kompetansen. Behovet for digital kompetanse har ingen aldersgrense oppover, og heller ikke nedover.

Utenfor skolehverdagen blir IT-baserte aktiviteter stadig viktigere for læringsprosesser, både  i og utenfor skolen.  -«Et viktig steg på veien er å innse at når 99 % av alle unge bruker Internett daglig og har det både tilgjengelig hjemme og på skolen, må skolen ta sitt ansvar og være med og utvikle elevenes digitale kompetanse.» [2]

IKT-Norge vurderer det som svært viktig at læringsinstitusjonene på alle nivå i så stor grad som mulig benytter de samme verktøyene som barn kjenner og eller ser utenfor skole situasjonen. Så mens vi fremdeles har skoler som gjør sitt ytterste for å stenge Facebook og mobiltelefoner ute av skolen, er det nettopp slike verktøy som må omfavnes og dras nytte av i undervisningen.

IKT-Norge mener det fremstår som kunstig å skulle trekke en linje og mene at barn under en gitt alder ikke skal benytte it-løsninger som integrerte verktøy i læringsprosessen, og forventer at det nå blir fart på satsningen også på barnehage som er varslet i St.meld. nr. 41 (2008-2009). Vi mener at kravene om IT i alle fag i skolen også må gjelde for barnehagene, på samme måte som det må det for de høyere utdanningsinstitusjonene. IKT-Norge mener dermed at fokuset fremover må bli på hele tidsløpet, fra første dag i barnehage, gjennom grunnskole og videregående til og med evt. høyere utdanning. I et slikt perspektiv fremstår det som et paradoks at det fremdeles er mulig å komme seg gjennom et utdanningsløp, for eksempel for å undervise i grunnskolen, uten noe særlig mer IT-bruk enn LMS (Learning Management System) og tekstbehandling.

Det følger naturlig av kravene til digital kompetanse at IT blir helt sentrale bærebjelker i både allmennlærerutdanning og førskolelærerutdanning.

IKT-Norge_Veikart_for_vekst_og_velferd

Krav til utstyr
Det er en selvsagt og grunnleggende faktor for vellykket bruk av IT i barnehage og skole at det er tilstrekkelig utstyr tilgjengelig, slik det forventes på andre arbeidsplasser. I mange sammenhenger kan det være utfordrende å tallfeste mengden utstyr som bør eller skal være tilgjengelig i for eksempel et klasserom. En viktig rettesnor i en slik sammenheng er at det skal være utstyr nok til at det blir pedagogikken og læringsmetodikken som avgjør bruken av IT, og ikke for eksempel antall pc-er i en lab som dikterer det pedagogiske opplegget.

IKT-Norges utgangspunkt er at skolen og barnehagen må disponere nok utstyr (med internett tilknytning) til at det til en hver tid vil være utstyr tilgjengelig, både til undervisning og til selvstendig elevarbeid på et 1 til 1 nivå. Skoleeier har det overordnede ansvaret her.

IKT-Norge anbefaler at man har en dekning som i praksis kan fasilitere et 1 til 1 forhold mellom utstyr (med internett tilknytning) og elev, selv om dette ikke nødvendigvis alltid vil være et preferert forholdstall i alle undervisningssituasjoner. En hver vurdering av konkret antall datamaskiner som er nødvendig må inneholde en buffer som ivaretar at det til en hver tid vil kunne være utstyr som er på service el, uten at dette reduserer elevenes reelle tilgang på utstyr.

Læremidler
Med rask utvikling av nye teknologier, og aktører som sørger for at de kommer raskt til markedet, er det viktig at skole/barnehager søker ny teknologi utenfor de tradisjonelle rammene av utstyr for å bruke i undervisningsøyemed.  «Et viktig steg på veien er å innse at når 99 % av alle unge bruker Internett daglig og har det tilgjengelig både hjemme og på skolen, må skolen ta sitt ansvar å være med og utvikle elevenes digitale kompetanse. De skolene som utnytter Internett og sosiale medier på måter som fungerer har for lengst laget retningslinjer og avtaler i forhold til hvordan elevene og lærerne skal ta i bruk Internett.» [3].

Mye teknologi som for eksempel rettes mot forbrukermarkedet kan med stort hell benyttes i læringsprosesser. Ikke bare er slike teknologier ofte viktige læringsmidler utenfor organiserte læringsarenaer, men de kan ha stor verdi i skole/barnehage. Det er et nærmest ubegrenset tilfang av bland annet sosiale medier som kan benyttes med stort utbytte i kommunikasjons og læringsprosesser.

To eksempler på slik teknologi følger under. Vi ser at ansatte med høy digital kompetanse er helt avgjørende for å både identifisere ny teknologi, men ikke minst å se hensiktsmessige anvendelser inn i læringsprosessen. Det er viktig at skoleeier i tillegg til å sørge for kompetansehevning generelt også legger godt til rette for ildsjelene slik at de kan gå foran å trekke organisasjonen etter seg.

1) GeoCaching «Geocaching er en internasjonal aktivitet. Det kan sammenlignes med orientering, men man finner frem ved hjelp av GPS i stedet for kart og kompass. Man leter etter «cacher» eller «poster» som er plassert ut over store deler av verden. Kanskje det ligger en slik post «like utenfor stuedøren din«?» (http://www.gcinfo.no/?q=node/4) Les mer på http://www.geocaching.com & http://en.wikipedia.org/wiki/Geocaching.

2) Sporing av egne bevegelser med teknologier som Nike+ kan være et viktig utgangspunkt for arbeid med kroppsøving som produktet er ment for, men også et godt grunnlag for å bruke i matematikk eller oppfølging av turer.[4]

Det er mange år siden arbeidere i London knuste Spinning Jenny, men vi ser dessverre fremdeles en del situasjoner hvor misbruk av teknologi eller manglende innsikt i teknologien møtes med en tilsvarende «dette må vi stoppe» – holdning. Vi har sett eksempler på skoler som hindrer tilgang til for eksempel Facebook. Når rektor ved en skole i en slik sammenheng utaler «– Elevene skal være på skolen i seks-sju timer om dagen, og då bør læring stå i fokus»[5] sier det mye om manglende forståelse for hvordan nye verktøy brukes til kommunikasjon og hvilken verdi de både har og kan få dersom de integreres i læringsprosessene.

IKT-Norge mener det er avgjørende at alle myndighetsnivåer har fokus på å legge tilrette for, og følge opp, at skoleeiere sørger for at eiere og ledere av skoler og barnehager integrerer moderne teknologi i undervisningen.

IKT-Norges forslag

  • Alle skoleeiere må legge tilrette for at relevant utstyr er tilgjengelig i 1 til 1 forhold.
  • IT må bli en bærebjelke i førskole- og allmenlærerutdanningene .
  • IT, som for eksempel mobileenheter og sosiale nettverk, må integreres i undervisningen og læringsprosessene.
  • ITU monitor må utvides til også å omfatte barnehagen.

[1]http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3172651.ece

[2] Vibeke Kløvstad, Avdelingsleder, Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU), Universitetet i Oslo – http://www.ituarkiv.no/Nyheter/1212046271.82.html

[3] Vibeke Kløvstad – http://www.deltemeninger.no/-/bulletin/show/324364_forbud-mot-sosiale-medier-i-skolen

[4] http://nikerunning.nike.com/nikeos/p/nikeplus/en_GB/plus/#//runs/detail/1009390035/738853614//all/allRuns?sitesrc=twit_ab_plus

[5] http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/sorlandet/1.6631990

 Leave a Reply

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

(required)

(required)